Av investeringsansvarlig Jarle Birkeland
Verden overrasker stadig. En pandemi kommer uanmeldt. Leicester vinner Premier League. En hvalross dukker opp i Kragerø. Sånn er det også i investeringsverdenen. Under følger et par refleksjoner om hvordan det å akseptere-, heller enn å forsøke å predikere, ofte kan lede til bedre investeringsresultater (og lavere kortisolnivåer).
For selv om overraskelsene måtte være av harmløs sort, ligger det et iboende behov i oss til å finne ut av hva vi har i vente.
Og skulle vi ha utfordringer med å finne svaret selv, er det ikke mangel på personer (presumtivt kompetente) som med rak rygg og tydelig røst serverer oss et konkret fremtidsbilde.
Eksempelvis aksjeeksperten som forteller oss hvordan markedet vil utvikle seg og hvilke selskaper som blir morgendagens vinnere. Paradokset er bare, at jo sikrere i sin sak, desto mer feil vil tiden vise at han tok. Skuffelser og svake resultater blir endelig konsekvens (også for han selv).
Den kanadiske podcastverten Shane Parrish sammenligner fremtidsspådommer med å lyse fra en lommelykt inn i et mørkt rom. Vi ser godt gjenstanden som treffes av lysstrålen på andre siden av rommet, men å bevege oss til gjenstanden (kanskje en bok om risikohåndtering og sorte svaner?) er risikabelt når vi mangler hele bildet.
Det motsatte av spissformulerte spådommer er å forsikre seg mot alle tenkelige eventualiteter – heller ingen god investeringsstrategi. Verdens beste obligasjonsforvalter, Howard Marks, sier: Vi kan ikke predikere, men vi kan forberede oss.
Svaret ligger som alltid i nyansene. En børsinvestors (og forvalters) største problem er at markedet «tar trappa opp, men heisen ned». Selskapene hver for seg tar kanskje ulike trapper opp, men oftest den samme heisen ned.
Så lenge konkurranseintensiteten er tiltakende vil nytteverdien av tradisjonell selskapsanalyse være avtakende. Analysen kan være god, men når «noen tusen» andre investorer setter samme merkelapp på selskapet som en selv, eksempelvis «kvalitetselskap», ligger antakelsene alt i kursen, og skuffelsene i lufta.
I Stolt bruker vi derfor tiden på å studere konjunkturer og markedssykluser. Slik blir «heisturene» forhåpentligvis en etasje eller to kortere enn nødvendig, idet en sterk og overopphetet økonomi gjør sine nødvendige justeringer tilbake til likevektsnivåene.
Det gjør oss også i stand til å innta positiv holdning til selskaper og regioner der heisen alt befinner seg i underetasjen. Noen illustrerende plansjer her.
Psykolog og nobelprisvinner Daniel Kahneman er opptatt av at vi trekker bedre slutninger fra overraskelser. Lett parafrasert uttalte han en gang:
Lærdommen fra overraskelser bør ikke være at vi neste gang skal forsøke å forutse og forhindre dem, men å akseptere at verden faktisk er en plass full av overraskelser.